LinkedIn vs Substack
Hvor bør du publisere?
Etter to år med The Creative Nexus på LinkedIn, har jeg flyttet nyhetsbrevet til Substack.
Kunstig intelligens, kommunikasjon og kreativitet: For leserne forblir innholdet det samme - men omgivelsene er nye.
Flere har bedt meg dele erfaringene mine med plattformene, og hvorfor jeg nå velger å fortsette på Substack. Jeg håper vurderingene kan være nyttige for andre som vil publisere nyhetsbrev, kommentarer eller artikler og samtidig bygge en følgerbase.
Hva har jeg lært?
Hva er egentlig forskjellen på LinkedIn og Substack for slike formål? Hva har jeg lært etter to år med The Creative Nexus på LinkedIn, og hvorfor velger jeg nå å ta steget over til Substack?
For meg handler det ikke bare om rekkevidde, men om hvilken type formidling jeg ønsker å utvikle, og hvilke rammer som best støtter den visjonen.
Da jeg lanserte nyhetsbrevet i 2023, var LinkedIn det naturlige valget. Der hadde jeg et nettverk. Et Premium-abonnement ga meg mulighet for publisering av artikler og nyhetsbrev. I begeistringen over ChatGPTs evne til oversettelse, paralellpubliserte jeg nyhetene på Substack. Etter en stund innså jeg imidlertid at Substack er et univers i seg selv som trenger mer tilstedeværelse enn jeg hadde kapasitet til samtidig som jeg bygget opp synlighet for de norskspråklige utgavene på Linkedin.
På Linkedin har erfaringen vært god. Nyhetsbrevet har blitt lest. Jeg har mottatt meldinger, invitasjoner, intervjuforespørsler og knyttet mange nye kontakter. Innholdet har landet hos folk, noe som er meningsfullt i seg selv.
Men etter to år på LinkedIn har jeg fått behov for et mer fleksibelt verktøy.
Jeg har derfor tatt steget videre med The Creative Nexus over til Substack. Her kan jeg eksperimentere med bilder, video og lyd. Utvikle en visuell stil som passer tematikken. Utforske kunstig intelligens – både som innhold og som kreativt verktøy.
Jeg har ingen kommersielle ambisjoner med overgangen til Substack. Ingen betalingsmur. Ingen forretningsmodell. Men jeg beundrer oppriktig dem som gjør skriving på norsk til et levebrød på denne måten. De har min fulle støtte.
nå har valgt Substack nettopp fordi det gir rom for det The Creative Nexus er ment å være: ikke et markedsbrev, men et pågående eksperiment – og en invitasjon til å tenke om KI sammen.
Her er mine observasjoner etter to år med LinkedIns nyhetsbrevfunksjon – og de første stegene på Substack:
Hva lærte jeg – og hva kan du lære?
Etter å ha publisert nyhetsbrev på LinkedIn i to år og nå tatt steget over til Substack, har jeg gjort meg noen erfaringer som kanskje også kan være til nytte for andre. Enten du vurderer plattformbytte selv, eller bare er nysgjerrig på forskjellene, her er noen observasjoner.
LinkedIn som plattform for nyhetsbrev
Styrker: profesjonell tyngde og umiddelbar rekkevidde
• Nettverk i ryggen: LinkedIn er stedet hvor både du og publikumet ditt allerede befinner seg. Innholdet får et startdytt, og du slipper å bygge fra bunnen.
• Kontekst og kredibilitet: Plattformen gir en automatisk profesjonell ramme rundt innholdet ditt, og det er lett å nå relevante fagmiljøer.
• Lav terskel for leseren: Ett klikk, og teksten er oppe – brukerne trenger ikke gjøre mer for å få tilgang.
Utfordringer: begrenset kontroll og redaksjonell frihet
• Manglende innsikt i leserne: Tidligere kunne du se hvem som abonnerte. Nå er dette borte. Med andre ord: Det er LinkedIn som “eier” abonnentene – ikke du.
• Svært begrenset redigeringsverktøy: Ingen mulighet til å velge skrifttype eller layout. Du kan ikke bruke angrekommando (Ctrl+A), og må være ekstra forsiktig med utklipp og innliming. Det er lett å gjøre feil, og vanskelig å rette opp.
• Ingen mobilredigering: Har du publisert og oppdager en feil mens du er på farten? Det er bare å holde ut til du er tilbake ved datamaskinen.
Substack som plattform for nyhetsbrev
Styrker: fleksibilitet, eierskap og kreativ frihet
• Bygget for skribenter: Redigeringsverktøyet er intuitivt og smidig – og gir deg plass til å utvikle innholdet slik du ønsker.
• Personlig uttrykk: Du kan enkelt sette ditt preg på både layout og tone, med støtte for tekst, bilder, video og lyd.
• Kontroll og innsikt: Du bygger din egen abonnentdatabase og får løpende innsikt i åpninger, klikk og engasjement.
• Redigering på mobil: En liten detalj – men i en travel hverdag er det gull verdt.
• Innebygd chat: Mulighet for direkte dialog med leserne, og et potensial for å utvikle et fellesskap rundt nyhetsbrevet og med andre skribenter og lesere.
• God støtte for deling i sosiale medier: Enten du jobber på LinkedIn, Instagram eller andre plattformer, er det enkelt å tilpasse og distribuere innholdet videre.
Utfordringer: du bygger fra bunnen – og du står alene
• Du starter uten publikum: Ingen følgerbase eller algoritmisk dytt – du må selv lokke leserne til deg.
• Ingen garanti for distribusjon: Innholdet blir ikke “pushet” noe sted – det er opp til deg å holde kontakten varm.
• Ingen innebygd profesjonell ramme: Du står fritt – og dermed ansvarlig – for hvordan du bygger tillit, stil og relevans.
Min vurdering
For meg handlet valget om et grunnleggende spørsmål:
Vil jeg prioritere bred rekkevidde, eller vil jeg skape en plattform hvor jeg kan forme innholdet friere og bygge dypere relasjoner til leserne over tid?
I denne fasen velger jeg det siste.
På norsk – i en engelskspråklig verden
Å publisere norskspråklig innhold på en plattform som i all hovedsak er bygget rundt engelskspråklige nyhetsbrev, bringer med seg både utfordringer og fordeler.
Fordeler
• Mindre konkurranse: Det finnes foreløpig ikke så mange norske nyhetsbrev på Substack – og det i seg selv kan være en fordel.
• Engasjert leserkrets: De som aktivt abonnerer på et norskspråklig nyhetsbrev her, gjør det neppe tilfeldig. Det gir en mer fokusert og interessert målgruppe.
• Internasjonalt format: Du får et format og et publiseringssystem som er moderne, tilgjengelig og skalerbart – samtidig som du kan nå nordmenn m og delta i en større samtale.
Utfordringer
• Lavere synlighet i systemet: Substacks anbefalingsalgoritmer er primært rettet mot engelskspråklig innhold, og det skal mer til for å bli løftet frem.
• Manglende norsk fellesskap: Det finnes ennå ikke et solid økosystem av norske nyhetsbrev her – men det kan også være en mulighet til å være med å forme det.
Oppsummert
Substack gir meg større redaksjonell frihet, bedre mulighet til å bygge relasjon til leserne og en plattform hvor jeg selv eier og forvalter innholdet mitt.
LinkedIn gir umiddelbar rekkevidde og faglig synlighet – men til prisen redaksjonell kontroll og leserinnsikt. Vertøyet er dessuten nokså klumpete i både fom og funksjonalitet.
Nå velger jeg å bygge videre – på mine egne premisser.
Kunstig intelligens som kreativ partner
For meg handler The Creative Nexus ikke bare om innhold – men også om metode. Kunstig intelligens er en integrert del av den kreative prosessen bak The Creative Nexus, Substack gir meg langt større frihet til å utforske dette i praksis.
Substack har foreløpig ingen innebygde KI-funksjoner, men nettopp dette er en styrke: Plattformen er åpen og fleksibel nok til at jeg kan integrere mine egne KI-verktøy akkurat slik jeg ønsker.
Til deg som har fulgt med så langt
Jeg forsvinner ikke fra LinkedIn. Hvert nyhetsbrev vil fortsatt deles der, som før. Jeg er nysgjerrig på hvordan algoritmene vil respondere når jeg ikke lenger bruker plattformens eget nyhetsbrevverktøy – det vil raskt vise seg.
På Substack starter jeg med blanke ark. Ingen eksisterende følgere. Ingen mailingliste. Bare nye muligheter. Og jeg håper så mange som mulig av dere vil bli med videre – ved å tegne et gratis abonnement.
Om meg
Jeg er Kari Andresen, personen bak nyhetsbrevet The Creative Nexus. Til daglig jobber jeg med kommunikasjon og kunnskapsformidling ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser ved Oslo Universitetssykehus. Med over 20 års erfaring i kommunikasjonsfeltet og et hovedfag i idehistorie, har jeg spesialisert meg på teknologi, vitenskap og helse. Fra 2016 til 2021 ledet jeg kommunikasjonen for forskningsprosjektet DoMore!, som fokuserte på KI-basert kreftdiagnostikk.